Betydningen av en helhetlig tilnærming: historien om en vond nakke

Du har kanskje hørt uttrykk som helhetlig eller persontilpasset behandling før. Men hva betyr dette egentlig? Hvorfor og når er det viktig? Er ikke en stiv nakke bare en stiv nakke? Jo, ofte er det heldigvis slik: en enkel årsak med enkle løsninger. Andre ganger er det mer sammensatt: flere faktorer medvirker til å opprettholde problemet. Da kan det virke som om ingenting hjelper, slik mange med vedvarende smerter opplever det. Dette utfordrer oss behandlere til å se utover lærebøkenes skjematiske fremstillinger. Vi må prøve å forstå mennesket foran oss: dets unike bakgrunn, livssituasjon og helsetilstand. Under følger historien om da jeg virkelig innså betydningen av en slik helhetlig tilnærming – og hva min utdanning i østlig medisin og akupunktur kunne bidra med. 

Jernkloen i nakken

Denne historien er fra mange år tilbake, den gang jeg bare hadde jobbet som akupunktør i noen år. Utgangspunktet var ganske alminnelig: en kvinne i 50 årene kontaktet meg på grunn av langvarige smerter i nakken og skuldrene (muskelsmerter er en av de vanligste grunnene til at nordmenn oppsøker akupunktør).1 Her kan vi kalle henne «Bente». Bente hadde hatt disse plagene i årevis og vært gjennom diverse undersøkelser, behandlingstiltak og treningsopplegg. Røntgenbilder, blodprøver m.m. viste ingen spesifikke funn. Behandlingene og treningen ga noe bedring, men muskelverken vedvarte like fullt. «Det kjennes som det sitter en jernklo i nakken min,» forklarte hun. «Det gjør meg så sliten og utmattet, jeg får liksom aldri slappet helt av».  

Å se, spørre, lytte og kjenne

For Bente virket det som å jobbe med de lokale muskelspenningene gav noe lindring, men ingen varig bedring. Jeg antok derfor at enda en type lokalbehandling ikke ville være nok. Hva var det som opprettholdt muskelsmertene? Hvorfor slapp aldri anspentheten taket? Kunne vi finne ut mer selv om standardundersøkelser ikke hadde gitt noen svar?

Diagnostisering i kinesisk og østlig medisin har tradisjonelt vært bygget opp rundt de såkalte «fire undersøkelser» (sì zhěn 四诊).2 Disse består av «observasjon» (wàng 望), «lytting/lukting» (wén 闻), «utspørring» (wèn 问) og «palpasjon/berøring» (qiè 切). Ettersom disse metodene ble utviklet lenge før det var mulig å ta blodprøver eller direkte undersøke kroppens indre, ble det lagt stor vekt på å gjenkjenne de ytre tegnene på ubalanse og sykdom. I en tid da akuttmedisinsk behandling var begrenset, var det avgjørende at sykdom ble oppdaget så tidlig som mulig – før tilstanden ble alvorlig. En dyktig behandler måtte derfor trene opp evnen til å oppfatte små nyanser og subtile endringer.

I vår moderne tid kan denne tradisjonelle tilnærmingen kombineres med vanlige biomedisinske undersøkelsesmetoder og behandlingstiltak. Det er slik det fungerer i øst-asiatiske land hvor både moderne og østlig medisin er integrert i det offentlige helsevesenet. Som student vil man først tilegne seg kunnskapen på en skjematisk måte for deretter å utdype dette grunnlaget gjennom veiledning, praksis og erfaring. Slik hadde min utdanning i Vietnam vært før jeg startet å jobbe som akupunktør i Norge.

Forståelse underveis

Den første konsultasjonen med Bente gav meg egentlig bare en oversikt over smerten og noe om hennes generelle helsetilstand. Jeg gjorde en standard utspørring, men klarte ikke å finne noen tydelige sammenhenger. Heldigvis hadde turnustiden gjort meg til en våken observatør. Å følge arbeidet til erfarne leger og akupunktører hadde lært meg at tilsynelatende uklare problemer ofte blir tydeligere underveis. Jeg startet derfor behandlingen på det grunnlaget jeg hadde, og håpet på å forstå mer etter hvert. Som forventet gav behandlingen en viss bedring, men ingen varig effekt. Jernkloen satt der fremdeles.

Observasjon

Ganske raskt la jeg imidlertid merke til at det var noe anstrengt ved måten Bente pustet på. Når hun lå på benken kunne jeg se hvordan skuldrene hevet seg ved hver innpust. Da jeg bemerket dette, forklarte hun at hun hadde astma (noe hun hadde unnlatt å nevne fordi hun tenkte det ikke var relevant). Hun gikk på faste medisiner og astmaen var under kontroll. Likevel fikk hun ofte bronkitt med slim som kunne bli liggende i luftveiene. Når Bente kjente etter merket hun selv at hun ikke fikk til å puste avslappet og som oftest brukte hele overkroppen. Slik oppdaget vi at måten hun pustet på medvirket til å opprettholde spenninger i ryggen, brystet, halsen og nakken. Etter det justerte jeg behandlingen til å inkludere akupunkturpunkter og teknikker som også kunne være gunstig for pusten og luftveiene.

Les også: Enkel pusteøvelse – avstressing på 5 minutter

Lytting og palpasjon

Dette fungerte bedre. Skuldrene, nakken og overkroppen kjentes lettere. Muskelverken ble mindre konstant. Men fremdeles var det noe med pusten hennes. Eller kanskje stemmen. Bente var en lavmælt og forsiktig dame, så det tok litt tid før jeg klarte å plassere hva det var. En svak dirring i stemmen hennes, et lite brekk i taleflyten, som om noe måtte svelges unna mellom setningene. Først tenkte jeg hun kanskje bare var nervøs eller sjenert. Men etter hvert hørte jeg tydeligere en slags sårhet i måten hun snakket på. Litt som når noen er på nippet til å gråte, men klarer å holde igjen. Når jeg undersøkte nakken hennes kunne jeg også iblant kjenne hvordan nakkemusklene strammet seg når hun snakket.

Nye spørsmål

Etter å ha observert dette en stund spurte jeg tilslutt forsiktig om hun hadde opplevd noe trist. Det som kom frem var at Bente hadde mistet et barn i en ulykke mange år tidligere. Å miste et barn må være noe av det verste vi mennesker kan oppleve. En ufattelig sorg og smerte. Likevel går livet sin gang. Bente hadde andre barn som fortsatt trengte henne. Så hun hadde tatt seg sammen og funnet en måte å leve videre på. Holdt sorgen på avstand. Nesten aldri snakket om det. Dette hadde skjedd noen år før nakkesmertene begynte å bli konstante.

Erkjennelse og endring

En gradvis endring begynte når Bente ble oppmerksom på hvordan kroppen hennes også reflekterte de livserfaringene og prosessene hun stod i. Hvordan både luftveisplager, pustemønster og vanskelige følelser påvirket smertene i nakken hennes. Selv hadde hun tenkt på dette som adskilte problemer. At disse sammenhengene nå ble synlige gjorde det mulig å forholde seg til muskelsmertene på en ny måte. Jeg kunne ta hensyn til de ulike elementene i akupunkturbehandlingen. Bente kunne vurdere om hun også hadde behov for en type sorgbearbeidelse eller samtaleterapi. Den nye bevisstheten og forståelsen reduserte følelsen av maktesløshet. Ved å legge merke til hvordan disse faktorene hang sammen kunne hun finne nye, bedre måter å ta vare på seg selv.

Smerte i teori og praksis

Smerte er et komplisert felt innen medisin fordi så mange forhold kan være medvirkende.3 Det er selvfølgelig viktig å avklare om smertene er knyttet til konkrete sykdommer eller vevsskader. Men ved langvarige muskelsmerter viser prøver og undersøkelser ofte normale funn, til tross for betydelige plager. Slike tilfeller beskrives derfor gjerne som «medisinsk uforklarte symptomer». Men «uforklart er ikke det samme som uforklarlig», slik seniorforsker og professor i allmennmedisin Kirsti Malterud har påpekt.4 Videre i samme artikkel skriver hun:

«Kroniske muskelsmerter kan forstås i lys av samspillet mellom kropp, sjel og livsbetingelser. Det er lite å vinne på å lete etter enkle årsaksforklaringer og entydige funn. I stedet bør vi stimulere til mestring og bidra til å bryte onde sirkler som vedlikeholder symptomene.»

Prof. Kirsti Malterud

Som kliniker opplever jeg at behandlingen fungerer best når den tilpasses både individet, helhetssituasjonen og de endringer som skjer underveis.

Et helhetlig rammeverk

Historien om Bente er et eksempel på hvordan en slik helhetlig tilnærming kan se ut. Men alle tilfeller har sin egen historie. Årsakene og behovene varierer. Dessverre fins det ingen enkeltmetode eller behandlingsform som dekker alle aspekter ved vår menneskelige eksistens. Det hjelper likevel å ha et rammeverk som gjør det mulig å forholde seg til et bredere spekter. Kinesisk medisin er ett slikt rammeverk – med sine styrker og begrensninger. I min praksis forsøker jeg å kombinere det beste fra denne tradisjonen med annen kunnskap og erfaring. I tillegg samarbeider jeg ofte med andre helsearbeidere som har en utfyllende kompetanse til min egen. Grunntanken er enkel: ved å forstå mest mulig, kan vi hjelpe best mulig. Eller som professor i nevroanatomi Per Brodal har uttrykt det:

«Innsikt i at smerteopplevelsen påvirkes av så mange forhold, får konsekvenser for smertebehandling: Ved å angripe flere faktorer samtidig har man størst sjanse til å lykkes.»5

Prof. Per Brodal


Lurer du på om en time med akupunktur, tuina-massasje eller veiledning hos meg ville vært bra? Kontaktskjema og timebestilling finner du nederst på siden. Mer informasjon om meg finner du her.

Les gjerne også:

Referanser:

  1. Opinion. 2012. Befolkningens bruk av akupunktur 2012: http://www.mynewsdesk.com/no/documents/befolkningens-bruk-av-akupunktur-2012-34019
  2. Wiseman, Nigel og Feng Ye. A Practical Dictionary of Chinese Medicine, s. 225. Brookline, Massachusetts: Paradigm Publications, 1998.
  3. Brodal, Per. «Smerte» i Sentralnervesystemet, s. 229-240. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.
  4. Malterud, Kirsti. «Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter» i Tidsskrift for Den norske legeforening 130, nr. 23 (2010): 2356-2359. https://tidsskriftet.no/2010/12/oversiktsartikkel/kroniske-muskelsmerter-kan-forklares-pa-mange-mater
  5. Brodal, Per. Sentralnervesystemet, s. 239. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.

Foto: Toa Heftiba på Unsplash.